PU2 "Siluett" & "Sekvens"

I disse to oppgavene skulle jeg tolke to fotografiske fremstillingsformer: siluetten og sekvensen. Oppgavene gikk ikke helt som forventet fordi jeg har en såkalt "artist block", altså at jeg opplever helt idétørke. Problemet er at jeg mangler inspirasjon, motivasjon og egne ideer. I tillegg synes jeg at det er vanskelig å utføre jobben min når jeg ikke helt selv forstår hva det er for slags fotografi jeg ønsker å holde på med; jeg  ønsker å lære mye nytt og nyttig, men samtidig ser jeg fordelen med å fronte en sterk stemme. Det er en del andre personer som allerede har en sterk fotografisk bakgrunn og identitet, og de fronter sterke eksempler på sine stemmer. Her vet ikke helt hva slags strategi jeg skal velge, selv om jeg ønsker å utvikle de 15 % tekniske ferdighetene fremfor å utvikle "meg selv", som det jo likevel er planen å gjøre når jeg er ferdig på BNSP. Det viktigste er vel at jeg lærer meg rutinene og grepene, noe denne oppgaven er et dårlig eksempel på.

Tilbake til oppgavene. Siluett-oppgaven løste jeg i studio i samarbeid med Angelica. Som sagt var jeg helt ute av ideer, og det eneste innfallsvinkelen min var å fremskaffe en marginal ansiktssiluett ved hjelp av lyset. Underveis oppdaget jeg at siluetter ikke nødvendigvis bare handler om lyset som faller på selve modellen eller subjektet ditt, men også på bakgrunnen. Her så jeg fremtidige muligheter for å forme ekspressive bakgrunner; bakgrunner som enten bærer lyset selv eller som opptrer i kontrast til forgrunnsfiguren(e). Med god planlegging og litt inspirasjon kunne jeg ha gjort mye, mye mer ut av studiotiden min sammen med Angelica. Det er på tide å "go back to by roots": å se på, å forstå, og å tolke andre fotografer sitt arbeid. Jeg har ikke gjort det på evigheter og nå er det virkelig på tide at jeg forstår at jeg må  gjøre det.

Sekvens-oppgaven ble ei virkelig smørje. Ideen min var å bruke samme brennvidde, komposisjon og lyssetting, og kún forandre selve situasjonen i hvert bilde. I hvert enkelt bilde skulle et par hender utføre en handling, som i sekvens skulle beskrive en "suburban sopptur". Hovedelementet var at hendene alltid skulle ha samme posisjon. Får å oppnå dette på en langt mer tilfredsstillende måte kunne jeg ha gjort separat opptak i studio av hendene for å være sikker på at utsnittet alltid ble identisk. Eventuelt kunne jeg også ha laget en rigg modellen kunne hatt på seg for å sørge for at vinkel og utsnitt i "panoramaene" også ble de samme. Så kunne jeg ha slått sammen disse bildene til ett i PS. I tillegg kunne vel kanskje prosjeketet mitt vært mer drømmende eller mer kritisk; det samme paret av hender kunne kanskje ha utført mer ulike handlinger, men likevel vektlagt at det var de samme hendene som utførte dem; eller kanskje handlingene var langt mer fantasifulle.

Jeg glemte forresten å legge til at sekvens-oppgaven ble utført i "siste liten" - så absolutt ikke bra for det endelige resultatet.

Oppsummert demonstrerer vel dette prosjektetet en del ting jeg må bli bedre på, og det fra og med nå:

• idéutvikling
• planlegging
• time management

Spesielt viser sluttresultatet at om jeg hadde vært tidligere ute med å løse oppgaven, kunne jeg ha endret prosjektet underveis. Problemet er at når tiden blir knapp, så må man likevel fortsette å forholde seg til den opprinnelige planen uansett hvor mye man måtte ønske å gjøre endringer på den; det er simpelthen ikke tid til overs til å prøve ut nye løsninger. Det er en lærdom jeg kan hente mye fra i måneden fremover.