SG LY2 "én lampe"

I denne lyssettingsoppgaven skal vi jobbe med én lampe for å se hvilken karakter lyset får avhengig av hvordan vi bruker lampen. Poenget er å arbeide frem 2 ulike bilder av det samme motivet (en dukke eller en bamse) som skal tjene som eksempler på hard og myk lyssetting.

Det er to måter å endre karakteren på en lyskilde vi bruker:

Den første metoden består i å flytte på selve lyskilden. Ved å flytte kilden øker eller reduserer vi den relative størrelsen til lyskilden vi bruker; lysstrålene går mer og mer paralelt jo lenger unna vi flytter kilden vår. Dette fører til at vi reduserer flere av de mulige vinklene lyset fra lyskilden kan treffe subjektet vårt på. Konsekvensen av dette er at lyset ikke treffer like mange flater som det ville om det hadde større vinkelspredning, og det oppstår klart definerte skyggepartier.


Istedenfor å flytte posisjonen til lyskilden vår (eller flytte på selve subjektet, selv om dette er litt mer problematisk), kan vi endre på selve spredningen av lyset fra lyskilden vår fra utgangspunktet. Vi lar lyskilden stå i ro og bytter ut lampehodet. Ved å veksle mellom lampehoder kan vi definere karakteren til lyskilden vår uten å måtte endre på på den relative distansen. Det kan være praktisk dersom det er vanskelig å flytte rundt på lyskilden vår, eller om vi er usikre på om vi har klarer å opprettholde eksakt samme vinkel som i den forrige posisjonen.

Jeg valgte å benytte meg av den siste løsningsmetoden, rett og slett fordi jeg hadde vankeligheter med å kontrollere lysvinkelen, og, faktisk viktigere, jeg hadde ikke en lysmåler slik at jeg kunne kontrollere lysintensisteten og få to eksakt like eksponeringer uavhengig av vinkelen. Siden jeg visste at softboxen i studioet reduserte lyset med to blendere, gikk jeg ned to blendere etter at jeg hadde byttet softboxen med en spot for å få tilnærmet lik eksponering.

Resultatmessig ble kanskje ikke bildene perfekte, men gode nok for å illustrere poenget med denne oppgaven; forskjellen på en myk og en hard lyssetting.